Afrika. Uendelig stort. Endeløse muligheter. Men også tilholdsted for slike mennesker. I dag, i dette ene lille øyeblikk skjer det vonde ting, mennesker opplever noe vi helst ikke vil vite av eller aller minst, kjenne til selv på kroppen. Verden trenger også de som kan ty til andre midler for å redde noen, for å skåne de uskyldige. Sam Childers er en av de.
Dagen begynte som alle andre dager, men at dagen i dag skulle bli slik, var de færreste klar over. Jeg har som mange andre nordmenn fulgt nøye med nyhetene, bilder fra Oslo og Utøya virker uvirkelig, dette beskriver også andre vitner og journalister siuasjonen. Jeg vil ikke bruke denne anledning til å rette fokus mot “hvem” men rette fokus mot pårørende, venner og familie, de som er merket av dette og de som ennå er til behandling for alvorlige skader, jeg håper at det ikke går flere liv tapt. Man eier ikke ord, men vi trenger ingen store ord til å forstå alvoret og smerten, “et bilde taler mer enn tusen ord”, og i dag har vi mange talende bilder i media. Mine tanker går til alle dere som sørger, vit at vi gråter med deg! Til alle dere som er merket av dette på en eller annen måte, du er ikke alene!
- Carita.
Alle har hørt om Indias hellige kuer, men det ikke alle vet om er hva som skjer med dyrene, og hvordan dette påvirker miljøet.
Antall potensielt berørte mennesker: 2,6 millioner
Type forurensing: Kovalent krom og andre metaller
Forurensingskilder: Kromgruver og fabrikkindustri
I Sukinda finnes 97 prosent av Indias kromårer. 70 prosent av områdets overflatevann og 60 prosent av drikkevannet inneholder mer enn dobbelt så mye kovalent krom som nasjonale og internasjonale standarder har satt som øvre grense.
Antall potensielt berørte mennesker: 71.000
Type forurensing: Kjemikalier og tungmetaller
Forurensingskilder: Industri
Her produseres petrokjemiske stoffer, plantevernmidler, medisiner, tekstiler, farger, gjødning, lærprodukter, maling og klor-alkali. Det gjør at Vapis grunnvann inneholder 96 prosent mer kvikksølv enn Verdens helseorganisasjons helsestandard har som øvre grense. Lokale jordbruksprodukter kan inneholde 60 ganger mer tungmetaller (kobber, krom, kadium, sink, nikkel, bly og jern) enn ikke-forurensede produkter i kontrollgrupper.”
Fra: Forbes og Blacksmith Institutes rapport The World’s Worst Polluted Places 2007
Kuene er hellig i India fordi dyrene inngår i en av landets religioner, Hinduismen.
Kuene blir behandlet for det meste med respekt, og det har vært tilfeller der mennesker har blitt straffet for å ha skadet eller drept et dyr. Men skyggesiden, som blandt annet blir tatt opp i dokumentaren ”Earthlings” er sjokkerende.
“Though it is a material with lots of toxic by-products, leather is probably not going to go away soon (and probably not soon enough for those who understandably see it from the animal rights perspective). And though you may ask, whatever happened to sacred cows, leather aficionados nevertheless have an eco-friendlier choice now: scientists based near Chennai, India have now developed a more environmentally-friendly and cost-efficient method for tanning leather.
Tanning is an otherwise intensely chemical process which transforms decomposable dead animal skins into leather, but not without discharging serious pollution into water – in India, toxic tanning pollutants end up in the Ganges and Yamuna rivers and pose a great health risk to both aquatic ecosystems and humans.
In all, around 250 chemicals are used in tanning, with chromium sulfate being the most dangerous. Other chemicals include alcohol, coal tar, degreasing agents, dyes, emulsifiers, formaldehyde, formic acid, lead, lime, resin blenders, sodium chloride, sodium sulfate, sulfuric acid, waxes, and zinc. Skins are transferred from vat to vat, soaked and treated and dyed.
Due to lower labour costs and more lax environmental controls, the tanning industry has grown in countries such as China, India, Pakistan and Bangladesh, capturing 60% of the world’s leather production. As Rao rightly points out, “The significance is tremendous in the context of environmental challenges being faced by the leather industry.”
Fra Treehugger.
Lærproduksjon i India er smertelig for både dyr og mennesker, metodene som brukes mot dyrene og arbeidsvillkårene for arbeiderne er svært dårlig, samt at dette også påvirker nær miljøet negativt. Utslippene forgifter vannet, og forverrer tilværelsen for mange.
Lær blir ofte brukt i “motebildet”, selv om dette er trender som forandres 4 ganger i året, en til hver sesong. Lær blir sett på som naturmateriale, dette pga at mennesket i eldre tider har brukt hud fra dyr som bekledning. Selv om behovet for dyreskinn for å overleve er borte, er det ennå tilstede pga tradisjon og en selvopptatt holdning, for å “se bra ut” og “hot”. Lidelsene dyrene opplever, blir ikke nevnt, fordi som enkelte påstår “I can kill for the fashion”, men hadde menneskehud vært nr one i moten, så tviler jeg sterkt på at de samme hadde frivillig stått i kø for å bli flådd, død eller levende.
Vi mennesker bruker mye tid og penger for å pleie vår egen hud og kropp, men tar for gitt at andre arter skal ofre seg selv for å behage oss. Lærproduksjonen er en del av den menneskelige egoisme. Når det finnes alternativer f.eks lakk eller fake lær mm, så burde det være mulig å leve enda mer miljø – og dyrevennlig i vår moderne verden, man burde ikke la skinnet bedra, fordi selv om det ser “fint” ut, så betyr det ikke at det ligger en solskinnshistorie bak skinnjakken eller den fargesprakende vesken, som inngår i det siste moteskrik.
PETA-India prøver å få dette stanset, med spredning av informasjon og en kampanje – Stop the Illegal Treatment of Indian Cows!
5o mennesker har dødd av den uhelbredelige lungesykdommen silikose, Dette fikk de av å ha pustet inn kvartssand som brukes til å sandblåse jeans for å gi den “slitte” stilen.
“kronisk lungesykdom som skyldes innånding gjennom lengre tid av kvartsholdig (silisiumdioksidholdig) støv. Fører til arrdannelser i lungevevet og skaper mottakelighet bl.a. for bronkitt. S. utvikler seg gradvis; symptomene er kortpustethet og en tørr hoste. Noen egentlig behandling for en langt utviklet s. finnes ikke. Derfor er forebyggelse (bruk av maske) og regelmessig røntgenkontroll absolutt påkrevd. Yrker med høy risiko er gruvearbeid, arbeid med sandblåsing, støping og porselen.”
I rapporten “sjukt snyggt“, har svenske Fair Trade Center gjennomført en kartlegging av 17 selskaper, og sett på hvem som benytter seg av sandblåsing. Og i denne vurdering har de sett på om sandblåsing blir omtalt i de etiske retningslinjer. Rene Klær, den norske utgaven av Clean Clothes Campaign, har startet en kampanje for et globalt forbud mot denne metoden. Det finnes andre måter å gi buksene det samme resultat, men sandblåsing er den billigste, men ikke for arbeiderne! Det er de som må betale den virkelige prisen, sviktende helse og i verste fall, døden.
“Ingen menneskeliv bør ofres for at et par bukser skal passe motetrenden” Sier Yesim, en forsker fra universitetet i Istanbul og medlem av solidaritetskomiteen for sandblåsingsarbeidere. Fra Tv 2, Opprop mot sandblåste drapsbukser, debatten har fått nytt liv, men det er ikke nytt at sandblåsing er skadelig, “Allerede i oldtiden skal man ha kjent til at luftveissykdom med dyspné forekom hos steinarbeidere. Eyvind Thiis-Evensen (1906–98) har i sin doktoravhandling fra 1941 gitt en historisk orientering om sykdommen fra oldtid til vår nære fortid“. Framtiden i våre hender, har lagt ut et video klipp som viser fasaden bak dette. “Bukser som dreper“.
Fra Tidsskrift for den Den norske legeforening Og ” Da silikose ble påvist ved Arendal Smelteverk“. Livet i Khambhat.
Fakta :
Signer kampanjen mot sandblåsing, Stop the killer jeans!
